Ligge i grønne enger februar 28, 2008

Dette er den tredje og siste boken om familien Neshov ute på Byneset. Etter Tors død hviler alt ansvaret på Torunn. Hun streber og engasjere seg i resten av familiemedlemmenes fremtidsplaner. I tilegg tar hun på seg skylden for Tors selvmord, siden hun ikke ville overta gården. Til gårdsdriften og griseholdet får hun fremdeles hjelp av avløseren Kai Roger. De får et godt og nært forhold seg i mellom. Siden det er Torunn som har odelen har hun et stort ansvar. ”Å selge er ikke bare noe man gjør sånn uten videre. Neshov er konsesjonspliktig.” (Ligge i grønne enger side 25).

Torunn sliter seg ut med gården og alt ansvaret. I tillegg til gårdsdriften og griseholdet føler hun også et ansvar ovenfor ”den gamle”. ”… Det var min skyld at faren min tok livet sitt, og jeg føler at jeg skylder ham noe. Og grisene hans.” (Ligge i grønne enger side 26).

            Torunns onkler, Margido og Erlend, vier ikke så mye av sin tid til Torunns hektiske hverdag, de har nok med sine egne liv og fremtidsplaner. Margidos planer om en modernisering av begravelsesbyrået settes i sving. Blant annet har han laget en hjemmeside og kalt inn snekkere til å se på mulighetene for et nytt kistelager ute på Neshov. Samtidig virker det som om Margido prøver å holde seg litt i bakgrunn fra Torunns hverdag. Besøkene hans blir stadig færre, han trekker seg unna og viser liten interesse for å hjelpe til med både gården og den gamle.

            I København settes alle kluter inn når Jytte og Lizzy får barn. To tvillingjenter og en gutt, som heter Ellen, Nora og Leon. Ved siden av å få barn har Krumme og Erlend store fremtidsplaner om å bygge et feriehus av to nedlagte siloer på Byneset. Med seg på disse planene får de med seg den verdenskjente arkitekten, Neufelt, som skal hjelpe dem med å lage en løsning ved utbygging av siloene. Under dette samarbeidet blir Erlend svært sjalu på Krumme og Neufelts tidligere kameratskap. De tre reiser sammen til Norge og til Byneset, for å se på utbyggingsmulighetene.

Under oppholdet på Neshov legges det planer, de koser seg og familien er nok en gang gjenforent. Stemningen tar brått slutt da Torunn plutselig har forlatt gården en morgen, uten å informere noen av de andre om hvor hun er eller hvor hun har reist. Det eneste de får som svar er en sms fra henne, hvor det står at de er nødt til å passe godt på ”gamlefar”.

            Torunn reiser mot Oslo og på veien tar hun inn på en luguber campingplass hvor hun leier en hytte. Her møter vi en sterkt nedkjørt Torunn og hun er virkelig ikke til å kjenne igjen. Fra campingplassen reiser hun videre tilbake til Christer i Oslo. Hun selger seg ut av praksisen på dyreklinikken, i tillegg til å legge leiligheten ut for salg. På denne måten isolerer Torunn seg helt fra familien og omverdenen. Hun velger å tilbringe mye tid sammen med Christer på hytten hans.

På gården er det ingen som tar vare på verken grisene, ”gamlefar” eller gården. Derfor blir grisene solgt og ”gamlefar” blir satt på Byneset sykehjem, slik som han selv hadde drømt om.          Slik ender triologien om familien på Neshov, og hvordan deres liv fortsetter er opp til leserne.

Eremittkrepsene februar 28, 2008

Eremittkrepsene begynner noen måneder etter at Berlinerpoplene sluttet. Etter morens død, driver nå Tor gården alene. Økonomien på Neshov er dårlig etter at morens pensjonspenger er brukt opp. På grunn av dette vil Tor gjerne at hans eneste barn, Torunn, skal komme til gården og etter hvert overta den, siden hun er odelsjente. Det er vanskelig for Torunn å ta en slik beslutning, fordi hun blir da nødt til å forlate Oslo og jobben der. I forhold til faren sin har Torunn det bra om dagen. Jobben på dyreklinikken går bra, og hun har blitt kjent med en ny mann, som senere blir hennes kjæreste.

            Margido jobber videre med begravelsesbyrået sitt, som han gradvis forsøker å fornye og modernisere. Han har alltid vært en litt sær og innesluttet person, men begynner etter hvert å forandre seg så smått. Han er blant annet på et stevnemøte med en bekjent enke, og drar senere for første gang ut av landet, til Danmark, på en messe for nye gravkister. Samtidig som han er i Danmark drar han innom og besøker Erlend og Krumme i København. Etter besøket i København aksepterer han tilslutt Erlends seksuelle legning.

            Erlend og Krumme lever fremdeles et fantasisk liv i København, men etter at Krumme en dag blir påkjørt finner han ut at han ønsker å få barn sammen med Erlend. Erlend liker dette dårlig, fordi han føler at han ikke lenger er bra nok for Krumme, men etter en stund synes også han at dette er en kjempe ide. Erlend og Krumme bestemmer seg derfor for å få barn med et lesbisk venninnepar av dem, Lizzy og Jytte.

            På gården Neshov på Byneset går det dårlig med Tor. Han blir mer og mer deprimert, og forholdene på gården er ikke de beste. Rotter infiserer fjøset og grisebingene, og det er noe som er et stort nederlag i livet hans. I tillegg til dette drikker han en del alkohol i skjul når han er i fjøset. En dag han tar seg litt whisky når han hugger ved, skjer det et uhell og han hugger seg i låret. Etter denne episoden kommer Torunn til Neshov, og hun reiser da ifra moren og kjæresten i Oslo. Etter at hun kommer tilbake til Byneset merker hun at Tor ikke er den samme, og hun har lyst til å reise derfor tilbake til Oslo og til livet hennes der.

            På grunn av Tors tilstand har han fått seg en avløser, Kai Roger, ved siden av at Torunn hjelper til på gården. I perioden Torunn er på gården tilbringer hun en del tid sammen med Kai Roger, og begynner etter hvert å se på det å være gårdsjente, som ganske greit. En kveld hvor Torunn og Kai Roger er ute og spiser, hender det noe forferdelig på gården. Tor som for det meste av tiden ligger hjemme i huset og er deprimert, får i seg en blanding av piller og alkohol i fjøset. Ved dette tar han livet sitt, og Torunn finner han dagen etter.

Berlinerpoplene februar 28, 2008

Dette er den første boken i triologien om den dysfunksjonelle familien på Neshov gård. Her møter vi alle hovedpersonene som vi kommer til å følge gjennom de tre bøkene. Ved å følge dem blir vi godt kjent med miljøene de lever i. Det hele starter med at moren til bonden Tor, begravelsesagenten Margido og vindusdekoratøren Erlend ligger for døden. Da morgen kommer inn på sykehus møtes de alle for første gang på mange år. Margido har alltid bodd i samme by som Tor, men har aldri tatt seg tid til noe vennskapelig besøk. Han har vært mer opptatt av å leve sitt isolerte liv med drømmer om egen badstue og ostesmørbrød hver kveld. Tor, som har vært den opplagte odelsgutt, får nærmest et sammenbrudd da han ser realiteten i øynene. I all desperasjon ringer han sin datter, Torunn, som han ikke har sett på mange år. Torunn, medeier i egen dyreklinikk i Oslo, fatter ikke hvem det er i andre enden av røret med en gang da hun hører ”det er Tor”.

            Torunn bestemmer seg for å ta turen til Neshov gård ute på Byneset i Trondheim. Hun forlater livet sitt for å besøke sin døende bestemor hun aldri har møtt. Torunn kommer inn i romanen som et friskt pust inn på bondelandet med et nytt perspektiv av sine onkler. Erlend som enda ikke har tenkt tanken på å besøke det gudsforlatte stedet blir oppringt av en tryglende Torunn. Erlend vil heller leve sitt liv med sin kjæreste Krumme i deres designerleilighet i København og drikke Bollinger champagne fra morgen til kvelds. Likevel bestemmer han seg tilslutt for å ta turen til Norge og Trondheim.

Moren dør og Torunn og Erlend får ikke noe annet valg enn å flytte inn på Byneset for å stelle i stand gården etter morens bortgang. På gården trer deres ulke personligheter sterkt frem og stemningen som stadig oppstår blir nærmest komisk.

På familiegården som alle har vendt tilbake til dukker mange historier og hemmeligheter, som i flere år har ligget stille, opp igjen. Det er som om gården har en pulserende energi som tvinger frem mørke hemmeligheter og gjør deres situasjon vanskeligere enn hva den allerede er. For det er nemlig avdødde Anna som er nøkkelen til gårdens store hemmelighet. Den angivelige faren til de tre sønnene og mann til Anna, Tormod, viser seg allikevel ikke å være det. For Tormod, er nemlig sønnen til bestefar Tallak, og grunnet Tormod sin seksuelle legning måtte Tallak istandsette det store skuespillet. Tallak kunne ikke risikere at gården ikke gikk videre i arv, og han bestemmer seg derfor at tjenestepiken Anna skal være hans sønns ”hustru”. Anna og Tallak får tre barn; Tor, Margido og Erlend og i deres øyne er Tallak deres bestefar, bortsett fra Margido som oppdaget deres forhold da han var en liten guttunge. I slutten av boken topper hemmeligheten seg og boken når et klimaks. ”På papiret er han faren vår. Vi bare later som om alt dette ikke har skjedd. Blitt snakket om. Gården blir skrevet over på deg.” (side 306, berlinerpoplene).