Berlinerpoplene (2004)
Torunn er en av hovedpersonene og går igjen i alle de tre bøkene. I starten av Berlinerpoplene jobber og bor Torunn i Oslo. Hver dag jobber hun på en dyreklinikk, som hun selv er medeier i. Jobben består blant annet av kursing om dressur, og kurs for Asker og Bærum Retrieverklubb. Dagene er lange, og ofte jobber hun til langt på kveld. Hun har med andre ord en travel hverdag. Torunn stresser, røyker og har så å si nok med seg selv. Ved siden av den travle hverdagen på dyreklinikken, har Torunn også en mor, Cissi, som maser, sender tekstmeldinger og ringer til en hver tid.
Da Torunn en dag får en telefon fra sin far om at farmoren ligger for døden, kan hun ikke forstå hvorfor han først tar kontakt med henne nå. ”Barnebarn. Hun var plutselig blitt barnebarn nå, i en alder av 37 år. Via en mann hun tok kontakt med før første gang da hun var ti år. Bare ringte. En mann hun bare hadde møtt en eneste gang, for flere år siden…” (Berlinerpoplene, side 135). Hun husker Anna som en som ikke ville vite av mammaen, så hvorfor skulle da Anna ønske å vite om henne? Siden hun er Annas eneste barnebarn, og siden ingen av Tors brødre har noe barn, velger hun å ta turen til Byneset. Selv om hun er odelsjente er det vanskelig å vite for henne hvilken framtid hun har på Neshov. Etter å ha kommet til Neshov kommer hun fint overens med både Tor, Margido, Tormod og Erlend. Spesielt med Erlend, siden han er den mest åpne personen av de alle. Etter å ha vært en stund med familien på Neshov, forstod hun hvordan menneskene på gården har levd i alle år, hvordan de daglige rutinene der gjør resten av verden ubetydelig. Dagene styres av dyrene i fjøset, klokkeslettet, hvilket program som går på TV eller radioen og om det regner eller ikke. Altså totalt motsatt av hvordan hennes hverdag foregår hjemme i Oslo. Selv om livet på Neshov gård er svært ulikt hennes eget, liker hun seg godt der. Dagene er rolige og hun får tid til å være litt for seg selv.
Eremittkrepsene (2005)
I Eremittkrepsene har Torunn reist tilbake til Oslo og dyreklinikken. På reisen hjem stilte hun seg spørsmål om hennes kjennskap til faren. Hun kjente ikke faren sin. Hun ante egentlig ikke hvem han var. Det var som en historie hun aldri hadde vært en del av, og som hun nå befant seg midt i. Cissi fortsetter å mase, grunnet sjalusi ovenfor forholdet mellom Tor og deres datter. I tillegg har Gunnar, Torunns stefar, gått i fra Cissi framfor en yngre kvinne. Cissi synes synd på seg selv og maser mye på Torunn, noe som går sterkt ut over hennes hverdag og arbeid. I tillegg skjer det mer spennende ting i Torunns liv som hun velger å prioritere fremfor moren. Hun har nemlig truffet en mann, Christer, som hun tilbringer mye tid sammen med. Han gjør hennes glad og får henne på andre tanker. Sammen med han er livet my enklere. De to har mye tilfelles, blant annet hunder, gå turer og nyte friluftslivet. På dette stadiet er Torunn glad og lykkelig, til tross for at morens stadige forstyrrelser.
En kveld hun forteller om hennes onkel, Erlend, og om hans seksuelle legning, reagerer Christer negativt. Han viser avsky, noe Torunn tar ille opp. Torunn hadde ikke forventet en slik reaksjon fra Christers side. Hun blir skuffet, men velger likevel å bli værende igjen med han.
En stund etter denne hendelsen, oppstår det en ny negativ episode i forholdet deres. Christer forteller Torunn at han skal bli far og ha barn med en annen kvinne. Dette er noe Torunn ikke takler. Hun kan ikke forstå hvordan han ikke har fortalt henne om dette før. Derfor velger hun å reise fra han, og kutte all kontakt.
Torunn føler nå behov for å komme seg bort fra jobben og storbyen, og ser derfor en mulighet til å dra og besøke sin far i Trondheim. Der vet hun at hun blir satt pris på, samtidig som hun kan gi noe igjen ved å hjelpe faren.
På gården har Tor skadet seg, og han har derfor fått en avløser til å ta seg av grisene. Torunn og denne avløseren, Kai Roger, får en god kjemi seg i mellom. Dette får Torunn på andre tanker, slik at humøret hennes igjen blir bedre. Den travle hverdagen ute på Byneset får Torunn til å glemme Oslo og Christer. Hun har nå fått faste rutiner på gården.
Idyllen tar brått slutt den dagen hun finner sin far liggende død og delvis oppspist inne i grisefjøset. Torunn sitt liv blir nå snudd opp ned og alt faller sammen.
Ligge i grønne enger (2007)
Etter den dramatiske slutten på den andre boken, sitter Torunn igjen med en dyp skyldfølelse ovenfor faren. Hun mener at det var hennes skyld at faren tok livet sitt. Man kan si at det var dårlig gjort av Tor å ta selvmord, i forhold til de som sitter igjen. Ved å gjøre det på den måten la han alt ansvaret over på Torunn.
Etter Tors bortgang er Torunn mest alene. Hun er likegyldig når det gjelder blant annet moren, Erlend og Krumme. Hun vil gjøre pliktene på gården, handle inn det helt nødvendige og sove resten av dagen. Om kveldene tar hun seg en drink eller to kombinert med flere sigaretter. Spørsmålene om gårdens fremtid dukker stadig opp i samtalene mellom Kai Roger og Torunn. Hun står mellom å selge den, legge den ned eller å drive den videre. I en samtale mellom henne og Kai Roger sier hun dette; ”Jeg tok liv av faren min. Da kan jeg ikke ta liv av grisene hans i tillegg.” (side 89). Dette viser klart Torunns store skyldfølelse ovenfor faren. Hun visste hvor mye griseholdet betydde for han, og føler at hun ikke kan svikte han nok en gang.
Torunn bryr seg heller ikke om hvordan hun ser ut om dagen, lenger. Hun tar bare på seg gårdsdressen for å få unnagjort dagens gjøremål. I tillegg maser kollegene fra dyreklinikken i Oslo om å få henne tilbake. Hennes venn og kollega forteller Torunn at dette ikke ligner henne. Torunns stil og atferd har forandret seg drastisk. Hun lukker seg selv inne, og vil ha kontakt med minst mulig mennesker. Når Erlend og Krumme kommer til gården, en stund etter Tors bortgang, er Torunn langt nede. Hun vil ikke snakke så masse med dem, og oppfører seg merkelig. Hun legger seg tidig og oppholder seg mye i fjøset, mens de er på besøk.
En dag har Torunn fått nok, og forlater gården uten forvarsel. Hun har bare pakket bagen sin og dratt. På veien hjem mot Oslo blir hun trøtt og overnatter på en campinghytte. Mens hun er der får hun et sammenbrudd. Alle hennes tanker og følelser raser sammen. Etter oppholdet på campinghytten reiser hun videre til Oslo, og til Christer. Sammen med Christer kan hun være seg selv, og hun glemmer livet på Neshov gård. Allikevel har hun skyldfølelse ovenfor ”gamlefar”, som hun har forlatt på gården sammen med de andre. Når hun er tilbake i Oslo selger hun seg ut fra dyreklinikken, samtidig som hun selger leiligheten. Grisene blir solgt og Neshov gård blir lagt ut for salg, og er dermed ute av Torunns liv, men det er nok ikke glemt.
For å oppsummere Torunns utvikling gjennom de tre bøkene, kan vi klart si at hun har gjennomgått en forandring. Da hun kom til Neshov gård var hun en helt annen person, enn den hun var da hun forlot den. Hun har gjennomgått mye i perioden hun var der, og det var nok spesielt det med farens død som gjorde størst inntrykk på henne. Etter å endelig ha knyttet bånd med han, forsvant han bare plutselig. Etter Tors død toppet alt seg, og hun opplever en total psykisk forandring, som hun trolig nok aldri før har opplevd. Dette har vært en sterk påkjennelse for henne, som hun kanskje ikke hadde forventete fra seg selv, fordi hun er en såpass sterk og selvstendig kvinne.
