Dette er den første boken i triologien om den dysfunksjonelle familien på Neshov gård. Her møter vi alle hovedpersonene som vi kommer til å følge gjennom de tre bøkene. Ved å følge dem blir vi godt kjent med miljøene de lever i. Det hele starter med at moren til bonden Tor, begravelsesagenten Margido og vindusdekoratøren Erlend ligger for døden. Da morgen kommer inn på sykehus møtes de alle for første gang på mange år. Margido har alltid bodd i samme by som Tor, men har aldri tatt seg tid til noe vennskapelig besøk. Han har vært mer opptatt av å leve sitt isolerte liv med drømmer om egen badstue og ostesmørbrød hver kveld. Tor, som har vært den opplagte odelsgutt, får nærmest et sammenbrudd da han ser realiteten i øynene. I all desperasjon ringer han sin datter, Torunn, som han ikke har sett på mange år. Torunn, medeier i egen dyreklinikk i Oslo, fatter ikke hvem det er i andre enden av røret med en gang da hun hører ”det er Tor”.
Torunn bestemmer seg for å ta turen til Neshov gård ute på Byneset i Trondheim. Hun forlater livet sitt for å besøke sin døende bestemor hun aldri har møtt. Torunn kommer inn i romanen som et friskt pust inn på bondelandet med et nytt perspektiv av sine onkler. Erlend som enda ikke har tenkt tanken på å besøke det gudsforlatte stedet blir oppringt av en tryglende Torunn. Erlend vil heller leve sitt liv med sin kjæreste Krumme i deres designerleilighet i København og drikke Bollinger champagne fra morgen til kvelds. Likevel bestemmer han seg tilslutt for å ta turen til Norge og Trondheim.
Moren dør og Torunn og Erlend får ikke noe annet valg enn å flytte inn på Byneset for å stelle i stand gården etter morens bortgang. På gården trer deres ulke personligheter sterkt frem og stemningen som stadig oppstår blir nærmest komisk.
På familiegården som alle har vendt tilbake til dukker mange historier og hemmeligheter, som i flere år har ligget stille, opp igjen. Det er som om gården har en pulserende energi som tvinger frem mørke hemmeligheter og gjør deres situasjon vanskeligere enn hva den allerede er. For det er nemlig avdødde Anna som er nøkkelen til gårdens store hemmelighet. Den angivelige faren til de tre sønnene og mann til Anna, Tormod, viser seg allikevel ikke å være det. For Tormod, er nemlig sønnen til bestefar Tallak, og grunnet Tormod sin seksuelle legning måtte Tallak istandsette det store skuespillet. Tallak kunne ikke risikere at gården ikke gikk videre i arv, og han bestemmer seg derfor at tjenestepiken Anna skal være hans sønns ”hustru”. Anna og Tallak får tre barn; Tor, Margido og Erlend og i deres øyne er Tallak deres bestefar, bortsett fra Margido som oppdaget deres forhold da han var en liten guttunge. I slutten av boken topper hemmeligheten seg og boken når et klimaks. ”På papiret er han faren vår. Vi bare later som om alt dette ikke har skjedd. Blitt snakket om. Gården blir skrevet over på deg.” (side 306, berlinerpoplene).
