Vi har valgt å lage en sammensatt analyse av de tre bøkene. Grunnen til at vi valgte å gjøre det på denne måten, er fordi alle de tre bøkene er bygd opp på en ganske lik måte og fordi alle tre tar for seg de samme personene, og foregår i de samme miljøene.
De tre bøkene vi har valgt er Berlinerpoplene (2004), Eremittkrepsene (2005) og Ligge i grønne enger (2007). Alle de tre bøkene er utgitt gjennom Oktober forlag. Hovedsakelig handler de tre bøkene om hvordan familien Neshov forandrer seg etter at en stor og skjult hemmelighet blir avslørt i den første boken. Hovedtemaet for de tre bøkene er; familieforhold, homofili, sex, selvmord og religionsspotting. Anne B. Ragde skriver om ting som kan være tatt rett ut fra den virkelige verden, og hverdagslige hendelser. Altså kan man legge den litteraturiske perioden til det 21. århundre. Grunnen til at vi kan si det, er fordi det er en roman som tar opp dagsaktuelle emner.
Tema
De ulike temaene kommer frem gjennom ulike hendelser og selve handlingen. Det at familieforhold er et sentralt tema kommer frem omtrent i begynnelsen av boken. Etter Anna Neshovs død blir hovedpersonenes liv totalt forandret. Tor blir nødt til å ta opp kontakten med hans eneste datter, Torunn, som han ikke har sett siden hun var 18 år gammel. Grunnen til at han nå er nødt til å ta opp kontakten med henne, er fordi han er den eneste av Anna Neshov tre sønner som har barn. Torunn er nå 37 år, driver sin egen dyreklinikk og lever sitt eget liv i Oslo. Etter at Tor tar kontakt med henne, må Torunn plutselig forholde seg til helt nye mennesker og en helt ny familie med sine mange problemer og hemmeligheter. Erlend som heller ikke har hatt noe kontakt med noen av familiemedlemmene på over 20 år, blir også nødt til å forholde seg til de på en helt ny måte etter morens død.
Homofili er det neste temaet som kommer klart frem. Blant annet gjennom forholdet mellom Krumme og Erlend. De to har vært samboere i 12 år i København. ”Gamlefar”, Tormod, er også homofil. Dette kommer frem i Berlinerpoplenes avsluttende kapittel hvor de andre familiemedlemmene får vite familiens store hemmelighet. Tormod og Anna hadde aldri noe seksuelt forhold, grunnet hans legning. Et annet eksempel på at homofili står sentralt i bøkene ser vi helt i begynnelsen av den første boken, Berlinerpoplene, hvor en ung homofil gutt tar livet sitt.
Et tredje tema er sex. Dette kommer fram i forholdet mellom Erlend og Krumme, i tillegg til forholdet mellom Torunn og Christer. Det er mange eksempler på at dette kommer fram; ”… han løftet henne opp på kjøkkenbenken, noe veltet bak henne, han dro dongeribuksa ned på knærne og trengte inn i henne mens de fortsatte å kysse…” (Ligge i grønne enger side 289).
I tilegg til scenen med den unge homofile gutten, i første kapittel i Berlinerpoplene, kommer også selvmord frem mot slutten av Eremittkrepsene. I siste del tar grisebonden, Tor, selvmord. Denne scenen er svært dramatisk, hvor han velger å blande store mengder piller og alkohol, til å deretter legge seg ned i grisebingen, hvor han omtrent blir spist opp av yndlingspurken sin, Siri.
Under de tre bøkene står religionsspotting sentralt. Etter at Margido tilbringer nyttårsaften sammen med bekjent en enke, Selma, synder han på grunn av at de har drukket alkohol og hatt intim kontakt. Han har derfor begynt å tvile på sin gudstro.
Dette kommer fram i en samtale mellom Margido og Selma i boken Eremittkrepsene, hvor Margido virkelig blir satt på prøvelse;
- Jeg trodde virkelig vi fant tonen, Margido. Jeg trodde virkelig det.
- Det er ikke så enkelt. Jeg er et dypt troende menneske, Selma.
- Pøh, jeg synes ikke du oppførte deg som det på nyttårsaften!
- Jeg tåler ikke alkohol, jeg drikker aldri. Det var derfor.
Miljø
Miljøet i de tre bøkene er hovedsakelig lagt til den ærverdige slektsgården ute på Byneset utenfor Trondheim. Gården Neshov ligger et stykke fra storbyen Trondheim, og er omgitt at flotte naturområder. Anne B. Ragde skildrer omgivelsene ute på Byneset med en flott detaljkunnskap. Gården har i løpet av de siste 20 årene forfalt, og er ikke like flott som den en gang var. Området rundt gården er nokså forlatt, og det er sjeldent du møter på mennesker og biler. Anne B. Ragde skildrer stemningen på selve gården som dyster og trist. Tors ensomlige hverdag består av vandring mellom grisefjøset og hovedhuset, i tillegg til å klage over ”gamlefars” tilstedeværelse. Miljøet på Neshov blir straks forandret da Torunn og Erlend kommer til gården, og endrer hverdagen totalt. Plutselig er det fersk mat i kjøleskapet, rene gulv, nyvasket kjøkken og ordentlig middag.
Det er ikke bare Tor og ”gamlefar” som holder til i Trondheim. Tors lillebror, Margido, holder også til i byen. Han bor i en nokså stor leilighet for seg selv. Hans ensformige hverdag speiler seg i hans kjedelige og ensformige leilighet. Margido tilbringer meste parten av tiden sammen med kontordamene på begravelsesbyrået.
Et totalt motsatt miljø, som står som en kontrast mot miljøet på Byneset, er det miljøet Erlend og Krumme lever i. De lever i en fasjonabel verden med hippe mennesker og en moderne livsstil. De bor i en eksklusiv toppetasje midt i sentrum av København, med utsikt over hele byen. Leiligheten er innredet minimalistisk med en eksklusiv skinnsofa, et stort akvarium på badet, et stort kjøkken og Bang og Olufsen høytalere i alle rom. I tilegg står det et stort glasskap fylt med Swarovskifigurer, Erlends stolthet. De har en hverdag som består av fingermat, designer sjokolade og flere flasker Bollinger champagne. Erlend jobber som vindusdekoratør, mens Krumme er sjefsredaktør for en av Danmarks største aviser.
I Oslo finner vi Torunns mer eller mindre normale hverdag. Hun har en åtte til fire jobb dyreklinikken, og to ganger i uken holder hun kveldskurs om hundeoppdragelse. Hun bor alene i en liten leilighet i Oslo, hvor hun tilbringer kveldene alene etter jobb. Torunn er oppvokst på Røa i en stor villa sammen med moren og stefaren. Villaen er eksklusiv og bærer tydelig preg av 80 – talls design.
Synsvinkel
I bøkene blir handlingen fortalt fra en autoral synsvinkel, nærmere bestemt fra en allvitende forteller. Fortelleren ser alt og vet alt, i tillegg til at den ser inn i eller på personene i stedet for ut av dem. Den allvitende fortelleren kan fortelle om personens følelser og tanker, og være flere steder samtidig. Derfor er det umulig for oss som lesere å få noen direkte kontakt med fortelleren.
Komposisjonen
Bøkene er bygd opp uten kapittelinndeling. I stedet er to av bøkene, Berlinerpoplene og Ligge i grønne enger delt inn i tre og to deler. Berlinerpoplene begynner med en hendelse fra mange år tilbake. Det er en episode mellom Anna og Tallak, som er familiens store hemmelighet. Deretter er boken delt inn i del 1, del 2 og del 3. Den andre boken Eremittkrepsene er ikke delt inn i noen deler, og begynner bare rett i handlingen. Ligge i grønne enger starter med et utdrag fra der Eremittkrepsene sluttet, altså får vi her et in medias res. I tillegg er boken delt inn i del 1 og del 2.
Det som gjør kapittelfordelingen så spesiell er at Anne B. Ragde har valgt å ikke markere hvert enkelt kapittel med en et navn eller et tall. Likevel kan man si at det er en slags form for kapitler mellom handlingen fra person til person. Det er alltid spennende når du begynner på et nytt ”kapittel”, fordi du ikke vet hvilken person det er om før du starter lesingen.
Rekkefølgen i bøkene er kronologisk med enkelte tilbakeblikk på affæren mellom Anna og Tallak. Det er ikke parallelle handlinger. I stedet er det veksling fra person til person, men det vil ikke si at handlingene er parallelle.
Det er en god balanse mellom fortellende handling, beskrivende tekst og dialog, i alle de tre bøkene.
”Leiligheten var ryddet og prikkfritt rengjort. Den komisk unge mannen i mørkeblå dress gikk sakte gjennom rommene og noterte på en stiv konferanseblokk med metallklype øverst.
- Vi må pynte litt, til en eventuell visning. Sprite opp rommene.” (Eremittkrepsene side 145).
Hver bok starter med en generelt rolig innledning, det er først mot slutten av bøkene at fortellingen oppnår et klimaks. I Berlinerpoplene er klimakset helt ved slutten av boken, og det er når den skulte familiehemmeligheten kommer frem. Ingen av de andre i familien hadde noen gang trodd at det var slik. Spenningskurven når også en topp i begynnelsen av boken, hvor Torunn og Erlend kommer inn i familien. I Eremittkrepsene kommer det nok et sjokkerende høydepunkt i slutten av boken, da Tor tar selvmord. Dette kommer som et sjokk for hele familien, og går i tillegg sterkt ut over Torunn og hennes fremtid. I den siste boken, Ligge i grønne enger, er det et lite høydepunkt når Erlend og Krumme får barn, mens det andre er når Torunn bare plutselig forsvinner uten forvarsel.
Slutten på triologien er nokså brå, og er mer eller mindre åpen for leseren. Erlend og Krumme har fått barn, ”gamlefar” har kommet på gamlehjem, Margido fortsetter sitt ensomme liv, mens Torunn har forskanset seg på hytten til hennes kjæreste, Christer. Det er vanskelig å vite hva som skjer videre med Neshov. Anne B. Ragde har lagt opp til at leseren selv skal kunne tenke seg hvordan handlingen fortsetter. Dette kan føre til frustrasjon for enkelte lesere som har lyst til å vite resten av handlingsforløpet.
Selve språket i bøkene er veldig enkelt. Det er lettleste bøker, som man lett kommer seg igjennom på kort tid. Selv om bøkene er lettleste, betyr ikke det at de er kjedelige. Anne B. Ragde skildrer handlingene med god detaljkunnskap og har et godt ordforråd. Bøkene kan passe til mange aldersgrupper, men for å forstå enkelte ting bør man helst være i slutten av tenårene og oppover.
Anne B. Ragde velger ofte å sette det vakre, poetoske og rene som en motsetning til det råtne, groteske og giftige, hvor det vakre symboliseres med kunsten, barnet, forelskelsen og naturens skjønnhet. Disse kontrastene er Anne B. Ragde svært flink til å beskrive og skildre. Et eksempel på dette ser vi i Berlinerpoplene, hvor en av Tors purker dreper griseungene sine; ”Det var blodsøl over alt på halmen i fødebingen. Tre levende unger lå og kavet bag ryggen på henne og ville komme seg rundt til pattene, fire døde unger lå fremfor henne, tre opprevne i buken, den fjerde i nakken. Rødt tøt ut. En ny unge skled ut av henne.” (Berlinerpoplene side 86).
I tillegg kommer det rotter til gården Neshov, som må utryddes. Hun velger altså å veksle de finstemte tingene med det rå og brutale, og som hun selv velger å ordlegge det; ”Alt kan være konkret og samtidig symbolsk. Det er det som gjør livet magisk.” (Uttalelse i Bokklubben Nye Bøker, medlemsblad nr. 13, 2005).
Et tema som Anne B. Ragde legger stor vekt på i mange av bøkene hennes, er hennes store kjærlighet til alle slags dyr. Hun er meget flink til å beskrive samhørigheten mellom dyr og mennesker. Dette er også noe vi kan se gjennom Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, hvor hun beskriver forholdet mellom Tor og grisene hans. Hun beskriver forholdet mellom de to med klokhet og innlevelse, noe som gjør at hvem som helst kan bli henført og revet med av å lese om avlspurka, Siri. ”Siri stampet og gryntet aldeles overstadig da han nærmet seg, det sang i han av lettelse da han endelig kunne gi henne godsakene. Klumpen med leverpostei hentet frem et uttrykk av den pureste velvære i blikket hennes, innbilte han seg. – Jenta mi… det er fine jenta si, det.” (Eremittkrepsene side 209)
Et annet viktig tema i bøkene til Anne B. Ragde er forholdet mellom by og land. Hun har en bred kunnskap og dyp forståelse for både det hippe og kule bylivet, i tillegg til samlivet med dyr og natur. Mellom disse to miljøene beskriver hun både harmoni og konflikt. Hovedtemaet i store deler av bøkene og forfatterskapet hennes kan oppsummeres i få ord; hva er familie? Hva fører fortielser til? Hva er årsakene til kjærlighet og hat? Hva er ondt og hva er godt i et menneske? – Det er ofte avhengig av øynene som ser.
Det er vanskelig å finne et eksakt budskap for bøkene, men de beskriver godt hvor vanskelig enkelte familieforhold kan være.
